Ofte kommer initiativet eller ønsket om rekruttering til frivillige oppgaver ut fra et behov om å dekke konkrete behov eller mangler i menigheten.

‍

En annen tilnærmingsmåte er den styrkebaserte tilnærmingen; hvor man gjennom prosesser ønsker å gi rom og muligheter for de ressurser som finnes i menigheten og i nærmiljøet, og som bare venter på å bli oppdaget, koblet og mobilisert.

Nøkkelspørsmålene her er:

- hva bryr man seg så mye om, at man er villig til å gjøre noe med det?

- hvilke egenskaper, evner og engasjement ønsker man selv å bidra med?

- hvordan inviterer man? Inn i et fellesskap, inn i et mulighetsrom, eller til ferdig definert gratisarbeid?

‍

Dersom vi våger å stille disse spørsmålene, må vi være beredt til å ta imot svarene som kommer. Hvordan stiller ansatte og menighetsråd seg til nye initiativ? Hvordan møter vi en frivillig som ønsker å gå inn i en annen oppgave? Hvordan forholder vi oss til aktiviteter som få eller ingen frivillige er motivert for - våger vi å legge ting på is, eller sliter ansatte og noen få frivillige seg ut på å opprettholde tradisjonene?