Denne modulen ferdigstilles i løpet av sommeren 2024. Gi en tilbakemelding på denne modulen her, så vil du få en morsom e-post tilbake!

Vil dere ruste menigheten for fremtiden? Da er det tid for å starte nå!

Allerede for rundt 30 år siden konkluderte forskning med at mange menigheter ikke hadde tatt inn over seg at tidene har forandret seg og at unge har en ny innstilling til det å være frivillig. Nå har det gått en hel generasjon, nye forskningsresultater sier det samme som for 30 år siden, men fremdeles er det kun noen få menigheter som har gjort de nødvendige endringene. Takk for at du leser her og ønsker å gjøre en endring i din menighet!

Den nye frivilligheten

Denne nye innstillingen til frivillighet blir kalt den nye frivilligheten, og de viktigste kjennetegnene leser du i tabellen under⁽¹⁾. Som en kontrast beskrives også den gamle frivilligheten. Mange eldre vil nikke gjenkjennende til en tid da pliktfølelsen og kallstanken stod sterkere, mødrene var hjemmeværende og kjernefrivillige stod klare til dyst ved alle anledninger.

Mye frustrasjon på grunn av manglende frivillige, kan knyttes direkte til:

• Menigheter rigger frivillighetsarbeidet som om man fremdeles levde i en tid der den gamle frivilligheten var rådende
• Frivillige velger å engasjere seg der de kan delta på den nye frivilligheten sine premisser
• Å åpne for den nye frivilligheten i en menighet, krever at man gir fra seg noe kontroll – for det er de frivilliges initiativ som skal stå i sentrum. Dette kan virke skummelt

Refleksjonsspørsmål

1. Kjenner dere igjen den nye frivilligheten – eller kanskje den gamle frivilligheten – i deres menighet?
2. Er den nye frivilligheten et irritasjonsmoment i deres menighet?

Et slikt langsiktig arbeid med frivillige bør derfor løfte blikket fra en instrumentell forståelse av den frivillige innsatsen, og heller legge til grunn en mer organisk tilnærming. Det kan gjøres ved å legge til rette for koordinering og utforming der de frivillige er med på å utforme aktiviteter og oppgaver som gjør at de opparbeider seg eierskap også til selve sammenhengen tjenesten inngår i. Etter mitt syn vil dette være avgjørende for fremtidens frivillighet i Den norske kirke.

^{Stephen Sirris, En god frivillighetskultur (2023), s. 99}

Metoden

Denne modulen viser dere hvordan dere gjør dette i praksis, gjennom en styrkebasert tilnærming til frivillig arbeid. Vi benytter elementer og tankegang fra Asset-Based Community Development (ABCD). Metoden har en organisk tilnærming til frivillighetsarbeidet, og baserer seg på både erfaringer i menigheter og forskning på frivillighet i kirken. Heftet Våge, tru og bevege beskriver organisk tilnærming slik: «Innan denne modellen er ikkje lister og uløyste oppgåver det viktigaste, men heller kva for gåver og talent einskilde personar i kyrkjelyden både har, kan og vil bidra med.»⁽²⁾

Det vil kreve

Vi i Frivillighetsteamet ønsker at dette arbeidet skal lykkes, og vi vil derfor være helt ærlige med dere:

Å jobbe med styrkebasert tilnærming til frivillig arbeid i en menighet krever at menighetsråd, frivillige og stab er forberedt på å gjøre endringer, at dere tåler nye ideer og mennesker som tenker annerledes enn dere, og at dere aksepterer at Ting Tar Tid når dere jobber med å tilrettelegge menigheten for fremtiden.

Det dere får tilbake for arbeidet

• Endret kultur og mentalitet (menigheten er positiv og forberedt på endring)
• En levende kirke i stadig endring – for det viktigste kjennetegnet på at noe ikke er dødt, er at det er i bevegelse
• En ordentlig vask av hva dere bruker energi på: En aksept for at det er helt OK å legge ned aktiviteter – for da kan man samle engasjementet rundt hva menigheten faktisk vil drive med

Hvor ender det ikke?

• I en strategiplan som legges i en skuff

Ønsker dere hjelp – ta kontakt med oss i Frivillighetsteamet!

_{Kilder: 1, Stephen Sirris, Frivillighet og ledelse av frivillige (2023), s. 77; 2, Bjørgvin bispedøme, Våge, tru og bevege (2021)}