Frivillighetsleder bør være tilstede der den frivillige gjør sitt arbeid med jevne mellomrom. Da er det mulig å se hvordan det går, og om mulig ta en kort prat. På denne måten vil også den frivillige føle seg sett, og det kan være en naturlig arena for et klapp på skulderen.

• Hvordan går det med den frivillige?
• Hvordan går det med oppgaven?
• Er det noe den frivillige har behov for?
• Er det noe som mangler/trengs?
• Er det noe som virker uforståelig eller rart?
• Føler den frivillige seg «innenfor» i gruppen/menigheten?

Organisasjonskultur

I alle etablerte menigheter og organisasjoner finnes det endel såkalte grunnleggende antakelser, det vil si forhold, forståelser og informasjon som det tas for gitt at alle kjenner til. For en som er ny i menigheten, kan dette virke ekskluderende hvis det ikke snakkes om. Nye frivillige kan også komme med viktige observasjoner, siden de gjerne kan sette ord på hvilke grunnleggende antakelser som eksisterer i menigheten. Det kan være noe så enkelt som hvilke duker som brukes når, eller hvem som kan spørres om å låne nøkkel. ⁽¹⁾

_{Kilder: 1, Stephen Sirris En god frivillighetskultur – Organisering, ledelse og utvikling av frivillighet i Den norske kirke (2023, s. 41–43)}