Først og fremst: Ha på plass etiske retningslinjer for frivillige, og et godt system for innhenting av politiattest!

Hva må man tenke på når frivillige er med i barne- og ungdomsarbeid?

• Rollen: Man er ikke «bare frivillig», men også forbilde, pedagog og omsorgsarbeider. Vær ærlig om dette når du spør nye om å være frivillige!
• Forbildeeffekten: Godt illustrert i ressursen i margen: Unge ledere og sosiale medier
• Pedagog: Lær bort gode pedagogiske triks til nye frivillige, slik at de kjenner seg trygge i rollen. Øs av egen erfaring! Hvordan gir man en beskjed? Hvordan skaper man trygghet i en gruppe? Hvordan roer man et barn med mye følelser?
• Organisasjoner: Mye av kirkens barne- og ungdomsarbeid gjøres i samarbeid med organisasjoner, og vi anbefaler på det sterkeste å lage gode samarbeidsavtaler mellom menighet og organisasjon. Ressurs i margen: Kirkens Unge
• Sårbarhet: Både unge ledere og unge deltakere (og for så vidt mennesker generelt) kan bære med seg ulike sårbarheter. Les mer om Trygge rom og sårbarhetsanalyse
• Gamle og nye tider: Grenser, normalitet, tradisjoner og vaner endrer seg, og kan skape konflikter dersom det ikke prates om. Et eksempel: Før var det innafor å «ta» en klem fra et barn, men nå lærer barn på skolen at dette ikke er greit. Ha felles kjøreregler for å være en forutsigbar ledergruppe overfor yngre deltakere, og still samme krav overfor unge og eldre frivillige. Jevnlige samtaler om de ulike temaene i de etiske retningslinjene er en god innfallsvinkel.
• Seniorressursen: Vi glemmer ofte å invitere seniorer til å være med i barne- og ungdomsarbeid. Absolutt alle unge trenger en ekstra besteforelder i livet sitt – en som ser dem, steker vafler i ukesvis frem til den unge våger å smile til dem, har en mentorrolle overfor unge ledere, og er en stødig samtalepartner som har stått i stormen før.
• Å la ungdom være ungdom: Unge er som regel ikke kirkevante, og har ikke den innebygde respekten overfor kirkerommet som eldre har vokst opp med. Gled deg over at unge søker til kirken, og gi dem omsorgsfull veiledning i bruk av kirkerommet. Utfordrende oppførsel bunner i utrygghet og i at man ikke har fått rammer og veiledning. Gi dem det de trenger – ikke kjeft!