Frivillige må kunne slutte når de ønsker det, uten å måtte stå til ansvar for videre drift. Samtidig er det en balansegang i noen tilfeller hvor frivillige har stort eierskap til oppgaven og/eller menighetens liv og utvikling.

Menigheten (rådet, ansatte og frivillighetsledere) bør tenke gjennom hvordan de som slutter takkes av. Skal noen få ekstra oppmerksomhet, eller skal det være likt for alle?

Hvordan menigheten gir oppmerksomhet/takk til de frivillige som slutter?

Gis det en liten oppmerksomhet til alle som slutter? Hvis det gjøres forskjeller, så bør dette være gjennomtenkt.

Noen tips

• En liten gave
• Et minne fra menigheten
• En markering på samling/gudstjeneste

‍